Filtreringsmodus for ultrafiltreringsmembran

Ultrafiltreringsmembranteknologi er en membranseparasjonsteknologi basert p? siling og filtrering, med trykkforskjell som hoveddrivkraft. Hovedprinsippet er ? skape en liten trykkforskjell p? begge sider av filtreringsmembranen, for ? gi kraft til vannmolekylene til ? komme gjennom de sm? porene i filtreringsmembranen, og blokkere urenhetene p? den andre siden av filtreringsmembranen, som sikrer at vannkvaliteten etter behandling oppfyller relevante standarder.
Generelt kan ultrafiltreringsmembran deles inn i intern trykk ultrafiltreringsmembran og ekstern trykk ultrafiltreringsmembran i henhold til forskjellige m?ter for vanninntak. Den interne trykk-ultrafiltreringsmembranteknologien injiserer f?rst kloakk i hulfiberen, og presser deretter trykkforskjellen for ? f? vannmolekylene til ? trenge ut av membranen og urenhetene forblir i hulfibermembranen. Den ytre trykk ultrafiltreringsmembranteknologien er det motsatte av det indre trykket, etter et trykktrykk infiltrerer vannmolekyler inn i hulfibermembranen og andre urenheter blokkeres utenfor.
Ultrafiltreringsmembran spiller en viktig rolle i anvendelsen av ultrafiltreringsmembranteknologi. Ultrafiltreringsmembran er hovedsakelig laget av polyakrylnitril, polyvinylidenfluorid, polyvinylklorid, polysulfon og andre materialer, egenskapene til disse materialene bestemmer egenskapene til ultrafiltreringsmembranen. I selve s?knadsprosessen m? relevante operat?rer fullt ut vurdere temperatur, driftstrykk, vannutbytte, vannrenseeffekt og andre faktorer for ? maksimere effekten av ultrafiltreringsmembranteknologi, for ? realisere sparing og resirkulering av vannressurser.
For tiden er det vanligvis to filtreringsmetoder ved anvendelse av ultrafiltreringsmembranteknologi: blindveifiltrering og kryssstr?mfiltrering.
blindveifiltrering kalles ogs? full filtrering. N?r det suspenderte stoffet, turbiditeten, kolloidinnholdet i r?vannet er lavt, som springvann, grunnvann, overflatevann, etc., eller det er en streng utforming av forbehandlingssystemet f?r ultrafiltrering, kan ultrafiltrering bruke full filtreringsmodus operasjon. Ved full filtrering passerer alt vannet gjennom membranoverflaten for ? bli vannproduksjon, og alle forurensningene fanges opp p? membranoverflaten. Det m? t?mmes fra membrankomponentene gjennom vanlig luftskrubbing, vanntilbakeskylling og foroverspyling og regelmessig kjemisk rengj?ring.
I tillegg til blindveisfiltrering er ogs? kryssstr?msfiltrering en relativt vanlig filtreringsmetode. N?r det suspenderte materialet og turbiditeten i r?vann er h?y, for eksempel i gjenbruksprosjekter for gjenvunnet vann, brukes vanligvis kryssstr?msfiltreringsmodus. Under tverrstr?msfiltrering passerer en del av innl?psvannet gjennom membranoverflaten for ? bli vannproduksjon, og den andre delen slippes ut som konsentrert vann, eller settes under trykk og returneres deretter til membranen inne i sirkulasjonsmodusen. Kryssstr?msfiltrering gj?r at vannet sirkulerer kontinuerlig p? membranoverflaten. Den h?ye vannhastigheten forhindrer akkumulering av partikler p? membranoverflaten, reduserer p?virkningen av konsentrasjonspolarisering og lindrer den raske begroingen av membranen.
Selv om ultrafiltreringsmembranteknologi har uforlignelige fordeler i bruksprosessen, betyr det ikke at bare ultrafiltreringsmembranteknologi kan brukes alene for ? rense forurenset vann i prosessen med forurenset vannressursbehandling. Faktisk, n?r de st?r overfor problemet med behandling av forurensede vannressurser, kan relevant personell pr?ve ? fleksibelt kombinere ulike behandlingsteknologier. For ? effektivt forbedre behandlingseffektiviteten til forurensede vannressurser, slik at kvaliteten p? vannressursene etter behandling effektivt kan garanteres.
P? grunn av ulike ?rsaker til vannforurensning er ikke alle forurensede vannressurser egnet for samme forurensningsbehandling. Personalet b?r forbedre rasjonaliteten i kombinasjonen av ultrafiltreringsmembranteknologi, og velge den mest passende behandlingsmetoden for vannrensing. Bare p? denne m?ten, under forutsetning av ? sikre effektiviteten av vannforurensningsbehandlingen, kan vannkvaliteten til det forurensede vannet forbedres ytterligere etter rensing.